Gjennom diskusjoner med mine medstudenter på AVS 1112 har vi tatt opp temaet om hvorvidt det å sette en tekst inn i en sjanger kan virke a) begrensende, eller b) skapende. Jeg mener i grunn begge deler. At en tekst settes inn i en konkret sjanger som for eksempel argumenterende tekst, mister man også noe av grunnlaget for en friere tolkning av teksten. En definert sjanger gir visse forventninger og normer, noe som kan virke begrensende for tekstens fulle potensiale. Jeg er nok ikke helt fan av å kategorisere absolutt alt... Noe av dette synet henger sammen med det at det oppstår så mange nye sjangere hele tiden og det dermed også vil bli hybrider. Se for eksempel på bloggingen! Er det et offentlig skriv? Eller er det dagboksnotater? En blogg vil ha trekk fra begge sjangerene... Hvis man kun ser på det som noe som er offentlig kan det være vanskelig å se "bak ordene" og tenke over hva skribenten egentlig mente...
Samtidig er det nettopp gjennom definerte sjangere at man som Svennevig og co skriver kan si noe om sammenhengen mellom de språklige ytringene og teksten som helhet. Er sjanger dermed skapende? Ja, i en viss forstand vil jeg si. Det gir en trygghet å ha rammeverket for teksten man skal til å skrive tilgjengelig og tydelig formulert. Jeg var i allefall meget avhengig av å ha en konkret sjanger tidliger på ungdomsskolenivå når jeg skulle skrive en tekst. Jeg satte meg alltid ned etter å ha lest oppgaveteksten for å finne ut av hvilken sjanger teksten min ville passe best inn i, og hvilke trekk som var spesielle for denne sjangeren. På denne måten hjalp sjangeren meg til å skape!
En ytring kan være "akseptabel eller uakseptabel, velformet eller ikke velformet i seg selv, men bare i forhold til den sjangeren den tilhører" (Svennevig, 2003,s. 235-236). Dette sitatet mener jeg er med på å understreke mitt syn på sjangeren. Sjanger legger føringer på teksten og kan gjøre i utgangspunktet gode formuleringer og en god tekst fullstendig feil...
Eller hva mener dere?
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
3 comments:
De problemstillingene du presenterer her er gode, og jeg kjenner meg godt igjen i meningene dine. Det jeg kanskje har litt andre tanker rundt er om det er positivt eller negativt å sette en tekst inn i sjanger.
1) Jeg mener ikke at sjangerbegrepet er bare objektivt, men også subjektivt. Om jeg syns at en tekst er arumenterende eller har trekk som ligner på eventyrsjangeren, kan godt en annen person være uenig uten at denne personen tar feil.
2) Når jeg tenker litt tilbake på ungdomsskolen og videregående, må jeg innrømme at det er selve sjangeren som hjalp meg i oppgavene. Det jeg mener er at hvis det sto i oppgaven: "skriv et eventyr om en gutt som..." ol. så hadde jeg mine klare forestillinger om hva et eventyr er og derfor klarte jeg å komme igang med oppgaven. Om oppgaven derimot hadde vært:" skriv om en gutt som...", da hadde jeg mest sannsynlig hatt det lettere for å blande skrivesjangere. Men da går jeg tilbake til pkt 1): er det så ille å blande sjangre. I likhet med deg Eline er jeg tilbøyelig til å si nei... Men mener fortsatt at vi som skribenter trenger rammer rundt tekstene våre. (tenk bare om jeg hadde formulert alt dette som et eventyr!)
3) Jeg mener det er en grunn til at vi forbinder eventyr med barndommen og stil/vitenskapelig skrivemåte med skole. Et eventyr bruker ofte enklere ord og kortere setninger. Når en har hørt mange nok eventyr begynner en også å se et slags mønster så en kan "forutse" hva som skjer i det neste eventyret: "...og så skulle den treddje broren prøve seg...". I den vitenskaplige sjangeren er det ofte vanskeligere å forutse hva som kommer.
Alt i alt mener jeg at sjanger er et mer diffust begrep enn mange kanskje tenker på, og er derfor ening med deg Eline at ikke alle tekste har godt av å settes i sjangerbåser. Men som du selv sier; Svennevig og co (og flere "sivile" antar jeg) knytter sjangeren en tekst er skrevet i rundt meningsinnholdet. (jf. pkt 3)
Interesant innfallsvinkel til sjangerbegrepet. Jeg er enig i at det å ha en trygg ramme rundt teksten sin slik som en sjanger skaper kan være en god retningslinje å ha når man skriver en tekst. Det å skulle forholde seg til en sjanger kan også være problematisk fordi du hele tiden må passe på at det du gjerne har lyst til å skrive om er innefor den sjangeren som du skriver innenfor. Her er gjerne bloggen, som det har vært diskutert om er en sjanger eller ikke, et fint redskap til å kunne skrive om et emne og om dine tanker rundt dette uten å være avhengig av å holde deg innenfor sjangeren. Er blog en sjanger er det kanskje en litt friere sjanger enn andre da kan man kanskje si:-)
Jeg lurer på hvem som har skrevet den anonyme kommentaren her slik at ingen "mister" oppgave-kommentaren sin.
Post a Comment